Til menigheter rundt i landet: Skal dere gi en gave til Tomaskirken. Her er ideer til hvordan dere kan lage en Tomaskirke-gudstjeneste
Forslag til søndag for Tomaskirkeinnsamlingen
Tomaskirken har sitt navn etter disippelen Tomas. Han var ikke sammen med de andre disiplene da de møtte den oppstandne Jesus. Men da Tomas møtte Jesus, ba han om å få kjenne på sårene. Jesus sa: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom hånden og stikk den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.» Tomas berørte Jesus, ble berørt og trodde. Tekstene som er plassert for første søndag etter påske, handler om dette. Derfor passer det ekstra godt denne dagen å samle inn offer til Tomaskirken.
Før gudstjenesten starter
Vurder om dere kan benytte røkelse. Dette vil gi en annerledes opplevelse og de som kommer vil oppleve å benytte flere sanser. Til røkelse kan man benytte røkelsespinner eller varme opp pulver (f.eks. kongerøkelse). Røkelsespinner kan settes i en treplate med små hull eller plasseres i en liten kasse (av metall) med sand. Man kan også benytte røkelseskar med dertil egnet brennbart materiale og røkelsespulver.
Røkelse er vanlig brukt i religiøs sammenheng ifm offer og tilbedelse. På samme måte som røken stiger opp, stiger våre bønner til Herren. (Salme 141, 2: La min bønn være røkelse for deg, mine løftede hender et kveldsoffer.)
I Tomaskirken bruker vi røkelse primært for å signalisere at vi er samlet i kirken og for at gudstjenestedeltagerne ved lukt skal kjenne igjen at de befinner seg i kirken.
Kunst i kirken
I din kirke finnes det sikkert flere kunstverk. Framhev et par av dem ved å omtale dem spesielt. Dette kan gjøres for seg selv eller i prekenen. Det kan også legges til rette for en slags vandring i kirken hvor man stopper litt opp for hvert kunstverk. (F.eks. nattverdutstyr, bibel/tekstbok, malerier, altertavle, tekstiler, kors og andre symboler, døpefont, alter)
Dere kan også fremheve spesielle personer som har/har hatt en tilknytning til kirken deres.
Vann
Vann har en sentral plass i bibelen. Da jorden ble skapt, var det vann overalt. Moses måtte gå gjennom vann for å komme ut av Egypt. Jesus ble døpt i vann og han sa bla.: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste.»
Døpefonten kan denne dagen plasseres i midtgangen eller ved inngangen og gudstjenestedeltagerne kan oppfordres til å dyppe fingeren i vannet og gjøre korsets tegn som et minne om dåpen og hva den betyr for livet i Kristus.
Preludium/Prosesjon
Preludiet bør ha en tydelig rytme denne dagen. Gjerne trommer eller noe annet som gir tydelig rytme. Når preludiet starter, inviteres noen til å bli med å dekke alteret. De går først til alteret for å hente gjenstander. Så går de til inngangsdøren. Deretter i prosesjon til alteret. (Bruk fantasien – her kan mange være med!)
5-tegns-bønnen (gjerne med video)
Denne bønnen er utviklet i døvekirken. Menigheten gjør 5 tegn, mens liturgen leser bønnene som er knyttet til hvert enkelt ledd. Et par – tre stykker bør stå foran og vise de 5 tegnene. (Se gudstjenesteboken «Ordning for høymessen» Samlingsbønn 7 s.21) Klikk her) De 5 bønneleddene kan utvides og gjøres aktuelle etter behov.
Løftede hender (Strekk hendene fram og opp – hold dem oppe)
ML/L: Kjære Gud, du er hos oss. Tenn ditt lys i oss. Hendene i kryss foran brystet (hold hendene i ro)
ML/L: Kjære Jesus, du går med oss. La oss få leve i din fred.
Hendene mot hverandre foran brystet med fingertuppene opp
ML/L: Kjære Gud, du ser oss.
Hendene strakt ut foran oss med håndflatene opp
ML/L: Kjære Jesus, du tar våre hender i dine. Led oss på din gode vei.
Vi tar dem som sitter ved siden av oss, i hånden.
ML/L: Gode Hellige Ånd, takk for at vi ikke er alene. Hjelp oss å se hverandre med kjærlighet.
Stille bønn (gjerne med video)
Alle i kirken reiser seg og strekker fram hendene. Hendene er formet som en skål. Koret/konfirmantene/søndagskolebarna går til alle som er i kirken og fyller «skålene» med bønner. La det være stille en kort stund. L: Herre, du har hørt våre stille bønner. Ta imot vår takk og ydmykhet. (Alle løfter og sprer hendene) A: Amen.
Visuell preken
Kan prekenteksten visualiseres? Det trenger ikke være teater, men veldig enkelt. Hvis teksten er en samtale, kan to personer lese teksten fra to forskjellige steder i kirken. Eller vise hvordan Jesus brydde seg om den enkelte (individuell tilrettelegging), selv når det var mange til stede. La hele menigheten bli med på prekenen ved å gjenta i kor, synge en strofe uten musikk eller gjøre enkle tegn. (F.eks. slik: JEG (pek på seg selv) SER (pek på øynene dine) DEG (pek på personen ved siden av helt konkret) altså: JEG SER DEG.
Dans
Er det mulig å få noen til å danse?
Aktuelle tekster som også er prekentekster i påsketiden
Joh 20: 24 Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.25 «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» 26 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»27 Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas.29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Teksten kan leses slik: Forteller: Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham.,
Tomas: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Forteller: Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa:
Jesus: «Fred være med dere. Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Tomas: «Min Herre og min Gud!»
Jesus: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Lukas 24: 13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,14 og de snakket om alt det som var skjedd.15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»19 «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.20 Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.21 Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte.22 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges,23 men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.24 Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.» 25 Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. 28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.30 Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.31 Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»33 Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet,34 og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.»35 Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet
Lukas 24:
Teksten kan leses slik: Forteller: Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de snakket om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.
Jesus: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?»
Kleopas, «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»
Jesus: «Hva da?»
Kleopas: «Det med Jesus fra Nasaret. Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
Jesus: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
Forteller: Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.Men de ba ham inntrengende om å bli hos dem. Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem.
Kleopas: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Forteller: De brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.