– Når jeg skal formidle evangeliet til personer som både hører og ser godt, bruker jeg vanligvis tale, musikk, bilder og gjenstander. Men når Guds ord skal formidles til døvblinde og døve/hørselshemmede med nedsatt funksjonsevne i tillegg, er det godt å vite at alle mennesker er utstyrt med et bredt sansespekter, forklarer døveprest Marco Kanehl (bildet).
– Jeg prøver å lage en gudstjeneste som spiller på de sansene som er intakte. Under gudstjenesten kan vi benytte bilder og gjenstander som tydeliggjør det som ellers blir sagt på tegnspråk. I Tomaskirken vil ulike installasjoner og kunst som lages spesielt for kirkerommet tas i bruk gjennom berøring. Sang og musikk hører med i gudstjenesten, også for døve- og døvblinde.
Sansekirken får et «levende gulv» som overfører musikkens rytmer og vibrasjoner til kirkebenkene. For å styrke sanseopplevelsen kan menigheten for eksempel legge seg på gulvet under lovsangen.
Tegnspråk er visuelt og har spennende muligheter. Det består av mimikk, bevegelser og tegn og det kan brukes både tegnspråkpoesi, dialog og ulike former. Mange døvblinde benytter taktil kommunikasjon. Presten kan også ta i bruk pantomime, rollespill og teater og «spille» det som skal formidles.
– Røkelse er et godt virkemiddel. Lukt og smak kan knyttes til det som skal formidles. Når vi skal feire nattverd kan det være fint å bruke et nybakt og velduftende brød. Og hvis teksten handler om jordens salt, kan salt eller noe som er salt smakes på, oppleves og knyttes til evangeliet, sier Kanehl.